Psykopoden

I denne episoden av Psykopoden tar vi opp et tema som har vært i vinden den siste tiden, en ny modell for å forstå personlighetsforstyrrelser.  Gjesten vår, Benjamin Hummelen, har vært sentral i utviklingen av denne modellen her i Norge er. Han er overlege ved Seksjon for Behandlingsforsikring ved Oslo universitetssykehus og har i en årrekke forsket på personlighetsforstyrrelser.   Den nye modellen omtales ofte som den alternative personlighetsmodellen. Den skal gi en mer nyansert og fleksibel tilnærming til diagnostisering av personlighetsforstyrrelser. Dette ved å kombinere vurdering av både personlighetsfungering og spesifikke trekk.   Personlighetsfungeringen dreier seg blant annet om personens selvfølelse og selvbilde samt mellommenneskelige egenskaper som empati og dybde/varighet i nære forhold. Modellen beskriver videre fem personlighetstrekk og alvorlighetsgraden av disse trekkene. Dette gjelder blant annet negative affekter (angst, depresjon og sinne), tilbaketrekning (unngåelse av

Selvbilde, selvfølelse, selvtillit, selvrespekt, selvaksept og selvverdi. Vi har mange ord som beskriver hvordan vi ser på oss selv. Og det er kanskje ikke så rart, siden det er viktig for hvordan vi er og kan påvirke utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser. Symptomer på lav selvfølelse kan være at du hele tiden sammenligner deg selv med andre, grubler over hva andre tenker om deg, føler at det bare er et spørsmål om tid før du blir avslørt som ikke god nok og gruer deg mye før du skal gjøre eller si noe som andre kan mene noe om. Selvverdi og selvfølelse er de mer grunnleggende antagelsene vi har om oss selv. Rett og slett hvordan vi ser på oss selv og andre. Hvordan kan lav selvverdi/selvfølelse tenkes å utvikles? Hva skiller selvverdi/selvfølelse fra selvbilde og selvtillit? Hvordan kan man jobbe med dette i psykoterapi? Er du nysgjerrig på dette kan du høre mer om dette i denne episoden av Psykopoden. Vi har fått med oss en gjest som er ekspert på både kognitiv atferdsterapi og selvføle

Hvordan er det å være kvinne i norske fengsler og hvordan samarbeider kriminalomsorgen og helsetjenesten i norske fengsler? Hvilke belastninger innebærer det å være i fengsel? I denne episoden har vi fått med oss psykolog og forsker Christine Friestad ved Oslo universitetssykehus til å fortelle mer om dette.  Kvinnelige innsatte representerer ca. 6 % av det totale antall innsatte i Norge. Det vil si at ca. 200 kvinner er i fengsel til enhver tid. Kvinnene sitter som oftest inne for mindre alvorlig kriminalitet som tyveri og rusrelaterte hendelser. Sammenlignet med innsatte menn er de litt eldre og har kortere dommer.  Den psykiske helsen hos de innsatte har vært et stort tema i mange år. De innsatte har ofte et stort lidelsestrykk og sliter ofte med angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Sykeligheten er større enn i befolkningen ellers.  I de fleste fengsler er det den ordinære helsetjenesten som skal tilby helsehjelp. Noen steder har man egne poliklinikker i fengslene, men det er ikke a

I denne episoden av Psykopoden har vi invitert psykiater Marit Tveito fra Diakonhjemmet sykehus til en samtale om persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien.  I persontilpasset legemiddelbehandling benytter vi kunnskap om den enkelte pasient til å velge riktig legemiddel i riktig dosering. Det er flere ting vi kan gjøre for å få til dette.  Både oppstart og avslutning av et legemiddel undersøker vi for mulige interaksjoner med andre legemidler pasienten bruker.  Vi tar også med i betraktningen at omsetningen av legemidler kan variere mye fra person til person, og at denne variasjonen har betydning for både effekt og bivirkninger. Mange slike forskjeller skyldes genetisk variasjon i leverenzymer (CYP-enzymer), og genetiske undersøkelser kan gi oss viktig informasjon om disse enzymenes aktivitet. Hos en del pasienter vil denne informasjonen påvirke hva vi bør foreskrive av bl.a. antidepressiva og antipsykotika.  Genetisk undersøkelse av CYP-enzymer har vært tilgjengelige i en del

Veldig mange psykiske lidelser debuterer i barne- og ungdomsalderen (under 18 år). En del av dem vedvarer over i voksenalderen. Når personene er 18 år, blir de som regel overført til voksenpsykiatrien. Dette er en sårbar og ofte vanskelig fase, og det er viktig at behandlingssystemet prøver å få til en så fin overgang som mulig.  Kunnskap dette er viktig – ikke minst fordi vi vet at mange pasienter dropper ut av behandlingen de trenger i denne fasen. For å fortelle mer om problemstillingen har vi invitert psykiatrisk sykepleier og PhD Veronica Lockertsen. Hun har forsket på dette i flere år. Hun har blant annet intervjuet pasienter og pårørende som har vært gjennom overgangen til voksenpsykiatrien, samt terapeuter som jobber nettopp med denne fasen.  Det er en del forskjeller på behandlingstilnærmingene i voksenfeltet og barne- og ungdomsfeltet.  Dette gjelder blant annet i hvilken grad pårørende blir involvert i behandlingen, i hvilken grad det legges vekt på den terapeutiske relasjon og pas

I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av en av Norges fremste eksperter på sosial kognisjon, Anja Vaskinn. Hun er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kompetansenettverk - SIFER. Anja Vaskinn har interessert seg for dette emnet i en årrekke.  Sosial kognisjon er et spennende og viktig tema og handler om hvordan vi mennesker interagerer med hverandre. Sosial kognisjon handler om våre kognitive funksjoner og hvordan vi oppfatter, bearbeider og bruker informasjon om andre mennesker. Hvilke følelser viser andre mennesker, hva tenker de og hva skjer i sosiale situasjoner? Dette er viktige prosesser for hvordan vi skal klare å fungere i hverdagslivet, sammen med andre og i en jobbsituasjon. Flere studier har vist at personer med alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni, på gruppenivå, kan ha en reduksjon i nivået av sosial kognitiv funksjon sammenlignet med «friske» kontrollgrupper. Dette er et stabilt trekk og er på samme nivå hos personer som nettopp har blitt syke og de s

I Psykopoden har vi snakket om ulike terapeutiske retninger. Vi har snakket om kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, intensiv korttids psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. I denne episoden kan du høre mer om metakognitiv terapi eller MCT.  Dette er en metode som faller inn under de kognitive terapiene. Her er man ikke så opptatt av selve innholdet i tankene, men mer om hva man tenker om sine egne tankeprosesser.  I den forbindelse har vi invitert spesialist i klinisk psykologi og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo Roger Hagen. Han har skrevet mange bøker om psykoterapi og har drevet med flere ulike terapiformer. Den siste tiden har han imidlertid vært spesielt opptatt av MCT.  Hva er det MCT innebærer og hvordan skiller MCT seg fra kognitiv terapi? Lurer du på kognitivt oppmerksomhetssyndrom er eller hva frakoblet oppmerksomhet innebærer kan du høre mer om det i denne episoden av Psykopoden.  

Mange med diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse sliter de med selvskading. Årsakene kan være mange, men felles er ofte at den fysiske smerten de påfører seg selv er lettere å håndtere enn den underliggende psykiske smerten.  Mange av dem som blir lagt inn profiterer ikke på lange innleggelser på en sengepost i psykisk helsevern. Livet er som det er – med sine oppturer og nedturer – og livet til pasientene skal leves utenfor sykehus. Studier viser at lange innleggelser ikke gjør pasientene mer rustet for hverdagen utenfor. Det fører også til slitasje også på personalet, som ønsker å hjelpe. Akuttpsykiatrisk avdeling på Oslo universitetssykehus har kombinert forskning og klinikk på en eksemplarisk måte i en strukturert behandlingstilnærming med navnet «Krisepakke». Det handler om først å avklare forventninger mellom pasienten og personalet. Deretter har personalet raskt etter innkomst to samtaler med ulikt fokus med pasienten. Så lager de sammen med pasienten en kriseplan for tiden etter utskrivels

I denne episoden av psykopoden snakker vi om det som på fagspråket heter elektrokonvulsiv behandling (ECT), på folkemunne kalt elektrosjokk.  Få behandlinger vekker så mye følelser som behandlingen som gis med ECT. Fortsatt henger gamle myter igjen om ECT-behandling, mye takket være filmer som f.eks. Gjøkeredet. Hvorfor brukes denne metoden fremdeles?  I denne episoden har vi invitert Magritt Skjølsvold Ræder, Overlege ved Oslo Universitetssykehus og ekspert på ECT. Du får høre om hvordan ECT-behandling gis, hvilke pasientgrupper som tilbys denne behandlingen, og hvilken effekt den har.  Behandlingen gis ofte til personer som ikke har respondert på medisiner eller annen behandling, og primært til pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Overlege Ræder forteller hvordan behandlingen nå gis på en skånsom måte med få bivirkninger sammenlignet med tidligere. Ræder forteller om praktiske prosedyrer, og hvordan pasienter kan friskne til allerede etter 4-5 behandlinger. Hun forteller også om hvordan

Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom kroppens immunsystem og psykiske lidelser. Men hvordan henger det sammen? Hva er mekanismene bak? Det har vi ikke visst så mye om.  Den siste tiden har det kommet ny kunnskap om denne sammenhengen, og Psykopoden hat tatt en prat med førsteamanuensis og overlege i psykiatri Ingrid Dieset. Hun tok doktorgrad på dette emnet allerede i 2013. Hun tar oss med på en reise fra 1700 tallet til moderne klinikker med spesielt fokus på immunologi og psykiske lidelser. Pasienter med psykiske lidelser har ofte lett forhøyete tegn på infeksjon, som for eksempel CRP. Videre viser studier at risikoen for alvorlige psykiske lidelser øker kumulativt med antall infeksjoner du har hatt gjennom barne- og ungdomstiden. Genetiske studier støtter også opp under sammenhengen.  Dette har ført til at man nå tester ut legemidler som påvirker immunsystemet vårt hos personer med psykiske lidelser. Dieset forteller i denne episoden om en del av disse studiene. Blant annet o

Hvert år innlegges over 500 mennesker med det som blir vurdert å være en rusutløst psykose. Men er det bare rusmiddelet som er årsaken? Dette diskuteres i siste episode av Psykopoden. I episoden deltar Eline Borger Rognli, psykologspesialist og forsker ved Rusforsk ved Oslo Universitetssykehus, og Jørgen Bramness, psykiater og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet samt professor i ved Universitetet i Tromsø. Enkelte rusmidler, bl.a. amfetamin og cannabis, har en særlig tendens til å kunne gi psykotiske symptomer. Men de aller fleste som bruker disse rusmidlene utvikler ikke psykotiske symptomer. Så hvilken rolle spiller rusmiddelet? Nyere forskning har vist en økt risiko for psykose blant nære slektninger til de som får diagnosen rusutløst psykose. Dessuten: blant de som får diagnosen er det opp mot en tredjedel som senere får en primær psykoselidelse. Rognli og Bramness tror derfor at denne gruppen har en betydelig økt sårbarhet for psykoseutvikling. De mener dagens diagnosemanualer og behandlingsap

I denne episoden av Psykopoden er temaet utviklingshemming og psykiske lidelser. Gjest er psykologspesialist Kjersti Karlsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) ved OUS. Hun har bred erfaring i arbeid med barn og ungdom med autisme, alvorlige psykiske lidelser, nevropsykologi og psykiske og fysiske funksjonshemninger. Det er godt dokumentert at det er en høyere risiko for psykiske lidelser blant de med utviklingshemning. De rammes som andre mennesker av depresjon, angst og psykoselidelser. Det er imidlertid utfordringer med å fange dem opp i behandlingssystemet. Ofte legger man det meste av symptomer over på utviklingshemningen. Det er derfor viktig med kunnskap i helsetjenesten om hvordan forståelses- og kommunikasjonsvansker påvirker hvordan den psykiske lidelsen kommer til uttrykk. Det er et tankekors at dette er en gruppe som blir ekskludert fra forskning. Men de har tre ganger så høy hyppighet av psykiske lidelser, og er overrepresentert i fengsler, rusinstitus

Schizofreni er kanskje den mest omtalte psykiske lidelsen i media. Men hva innebærer det å få denne diagnosen og hvordan går det med de som er rammet? I denne episoden hører du de faste deltagerne i psykopoden, overlege PhD Erlend Strand Gardsjord, professor i psykiatri Unn H Haukvik og professor i psykiatri Jan Ivar Røssberg snakke om schizofreni. Schizofreni er den vanligste psykoselidelsen vi har og rammer i underkant av 1 % av befolkningen. Det vil si at ca. 10 000 nordmenn har hatt eller har denne diagnosen. Schizofreni er en veldig heterogen lidelse og forløpet til personene som er rammet av lidelsen er også veldig ulikt. Personer som rammes av denne lidelsen vil ofte ha vanskeligheter med det sosiale samspillet i samfunnet.  Årsakene til schizofreni er sammensatt og komplekst. For å best forstå lidelsen med den kunnskapen vi har i dag er den biopsykososiale modellen mest utbredt. Vi regner med at personen som blir rammet har en medfødt (genetisk) sårbarhet som sammen med psykologiske og so

Psykiatriens hovedoppgave er å behandle pasienter som sliter med psykiske lidelser.  Vi skal behandle pasienter så de blir bedre. Psykiatrien har imidlertid også en annen rolle; nemlig samfunnsvern.  De aller fleste personer med psykiske lidelser er ikke og vil aldri være farlige. Men noen ganger kan personer med psykiske lidelser begå alvorlige voldshandlinger. Samfunnet ønsker at psykiatrien skal beskytte mot slike handlinger gjennom å utøve samfunnsvern. Vi har invitert jurist Øyvind Holst til Psykopoden for å forklare oss hva samfunnsvern egentlig innebærer. Øyvind Holst jobber ved kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus og har skrevet en doktoravhandling om samfunnsvernets begrensninger.  Samfunnsvernet befinner seg i skjæringspunktet mellom offentlig psykisk helsevern og justissektoren.  I mer enn 150 år har det vært en debatt om hvem som skal ha ansvaret for en person som både er rammet av en alvorlig psykisk lidelse og har utfø

Rettspsykiatri handler om hvordan personer med psykiske lidelser, ifølge straffeloven og sivilretten, kan ha krav på en særegen rettslig behandling.  Det er mange emner vi kunne snakket om når temaet er rettspsykiatri, og i denne episoden skal vi snakke om temaer innen strafferetten. Dette er en relativt ukjent verden for de som ikke selv har vært sakkyndige. I denne episoden kan du høre om sakkyndighetsrollen, hva det innebærer å være dømt til behandling og hva utilregnelighet egentlig er? Vi har fått besøk av overlege i psykiatri og førsteamanuensis Kjersti Narud ved Universitetet i Oslo. I denne episoden forteller hun om hva som legges i begrepet skyldevne og hva som skal til for at en person kan bli overført til dom i psykisk helsevern. Det er bare samfunnsvernet som er ivaretatt i dommen. Det er rettsvesenet som dømmer en person til behandling og personen vil da få behandling på et helt vanlig sykehus som behandler personer med psykiske lidelser. En god undersøkelse er helt avgjørende for å sikre

Internasjonale og nasjonale retningslinjer har i en årrekke anbefalt økt bruk av digitale verktøy i behandlingen av personer med psykiske lidelser. Likevel er dette fortsatt lite brukt i den kliniske hverdagen. Dette ser ut til å forandre seg nå.  De fleste har hørt om VR i forbindelse med spill. Nå er dette på full fart inn i behandlingen av personer som sliter med ulike psykiske lidelser som angst, fobier, depresjon og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og psykoselidelser.  I denne episoden har vi invitert førsteamanuensis June Ullevoldsæter Lystad og stipendiat Christer Lunde Gjerstad til å forklare mer om hva VR er og hvordan dette kan brukes i behandlingen.  I denne episoden kan du høre de fortelle om hvordan pasienter ved hjelp av VR-briller kan tas med inn i et dataskapt miljø og eksponeres og øve seg på å takle utfordrende situasjoner. Sammen kan da pasienten og terapeuten utforske hva som skjer i denne situasjonen og se hva som er hensiktsmessige og uhensiktsmessige me

I samfunnet eksisterer det en del myter og fordommer om psykiske lidelser. I denne episoden av Psykopoden har vi invitert Carmen Simonsen og Kristin Lie Romm til en samtale om stigma knyttet til særlig alvorlige psykiske lidelser. Begge er ansatt ved TIPS Sør-Øst, OUS. Vi snakker om stigma på både samfunns- og individnivå, og hvordan dette påvirker de som opplever stigmatiserende holdninger. En del pasienter ender opp med å stigmatisere seg selv, noe som blant anne kan medføre skamfølelse og økt sosial tilbaketrekning. Antistigmaarbeid er således viktig, og i denne episoden av Psykopoden får vi vite mer om hva som er viktige elementer i dette arbeidet. 

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsform som ble utviklet av Marsha Linehan på 80 tallet. Den ble i utgangspunktet utviklet for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og selvskading/suicidalitet. I denne episoden av Psykopoden har vi invitert førsteamanuensis Anita Tørmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging til å snakke om DBT.

I de senere årene har Intensiv korttids dynamisk psykoterapi (ISTDP) fått økende utbredelse i Norge. Faktisk er Norge det landet som har flest ISTDP-terapeuter pr innbygger. I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av lege og stipendiat Mikkel Eielsen. Han jobber til daglig ved Modum Bad og forsker på ISTDP.  ISTDP er en aktiv samtaleterapiform. Pasient og terapeut utforsker sammen hva som er vanskelig her og nå. Det er en terapiform som tar utgangspunkt i våre relasjoner fra oppveksten og hvordan dette gjenspeiler seg i våre senere relasjoner.  Hør Mikkel Eielsen fortelle mer om hvordan denne metoden oppsto, hva som er hovedprinsippene bak metoden, hvilke pasienter denne metoden passer best for og hvilke pasienter den ikke passer så godt for.   

Hva er hovedoppgavene til en psykiater? Hvilke holdninger kjennetegner en god psykiater?  I denne episoden av Psykopoden stiller vi disse spørsmålene til Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening.  Medvirkende er Jan Ivar Røssberg, Lars Lien og Erlend Strand Gardsjord.